Årsrytmen

Årstidsfestene, deres forberedelser og feiringen er våre temaperioder. Vi lever med i årstidenes skiftende liv og barnehagens innhold og aktiviteter preges av dette.


Årstidsfestene

Karneval (februar)
Rognestua og Ospestua (småbarnsavdelingene)
Enkel utkledning uten masker.

Furustua og Almestua
Vi kler oss ut, uten bruk av masker. Hele dagen er en fest.

Påskefest (april)
Rognestua og Ospestua (småbarnsavdelingene)
Igjen står solen godt på himmelen. Vi har påskefrokost med egg og annet gult pålegg, påskeharen hopper i fjorgammelt gress, barna finner kanskje noen egg? Vi sår og knar i jord.

Furustua og Almestua
Til påske får Idavollen besøk av påskeharen, og dagen innledes med at alle får lete etter egg. Det hender nok at noen finner både to og tre egg, og de yngre kan av og til trenge assistanse fra de eldre.

Pinse (mai)
Rognestua og Ospestua (småbarnsavdelingene)
Vi lager små, lette fugler som henger fra grener. Barna flyr ut i verden og luften blir synlig.

Furustua og Almestua
Store og små lager pinsefugler som festes på en pinne. Disse får barna leke med på festdagen. På pinsefesten pyntes avdelingen vakkert med lysegrønt og hvitt. Hvert barn får tenne et lys som de tenner for noe de synes er viktig. Så settes lyset i et vannbad hvor det til slutt flyter mange lys og gode ønsker.

Sommerfest (juni)
Rognestua og Ospestua (småbarnsavdelingene)
Også blant de minste skjer det endringer på denne tiden av året. De eldste barna begynner å gjøre seg kjent med avdelingen de skal over på til høsten og barn som skal inn i fra høsten kommer på besøk og gjør seg kjent.

Furustua og Almestua
Det er barna som skal slutte i barnehagen for å begynne på skolen, som står i fokus ved sommeravslutningen. Det er deres siste dag i barnehagen, noe alle berøres av. For siste gang leder pedagogen ringen for dem, men i dag er både foreldre og ofte også besteforeldre med.

Høstfest (september)
Rognestua og Ospestua (småbarnsavdelingene)
Rommet pyntes med markens grøde: korn, grønnsaker, frukter, blomster som barna bringer hjemmefra. Vi lager god mat og koser oss. Dette er en takknemlighetsfest for alt som er oss gitt.

Furustua og Almestua
Tidlig i september er det høstfest. Da får barna i oppgave å bringe med seg noen av høstens grønnsaker og frukter. I første omgang blir grønnsakene presentert og "utstilt", som et sterkt uttrykk for rikdommen som vi kan høste av fra naturen. Dernest blir det laget en stor gryte med grønnsakssuppe, en riktig høstsuppe full av gode ingredienser og smaker. Vi legger vekt på at maten er noe vi skal oppleve, noe vi skal verdsette, og nyte.

Mikaelsfest (september)
Rognestua og Ospestua (småbarnsavdelingene)
Denne festen feires ikke med de minste barna, men på småbarnsavdelingene blir alle årstidsfestene tonet ned. Sangene som blir sunget i ringen er forbundet med årstiden og festene.

Furustua og Almestua
Denne festen har sitt navn etter en legende hvor kampen sto mellom det onde og det gode. Tema for festen er mot. Vi forteller lengden om Ridder Georg og Dragen. Vi finner fram vårt mot dypt i oss selv og fryder oss over utfordringer som vi alle kan klare.

Lanternefest (november)
Rognestua og Ospestua (småbarnsavdelingene)
I november har mørket senket seg over oss. Vi lager lanterner med lys og pynter barnehagen inne og ute med disse. Vi øver lanternesangene og gjør oss klare til lanterne festen. Foreldrene kommer og sammen går vi i et langt tog i nabolaget, sammen med de store barna i barnehagen.

Furustua og Almestua
Sent i oktober måned forberedes Lanternefesten.Barna lager lanternelykter. I dette ritualet er ilden mer enn lys vi tenner i møte med mørketiden.
På lanternefestkvelden kan man se et langt tog av små og store skikkelser vandre i uformell prosesjon ut av barnehagen, rundt husene omkring og tilbake til barnehagen, der den gavmilde Morten møter barna og deler av sine søte gleder. Denne Morten er identisk med St. Martin, som barna er blitt kjent med i ukene før lanternefesten. Historien om Martin er en prototypisk beretning om empati, om det å kjenne en annens smerte og ulykke som sin egen. Martin er en rik ridder som på sin vei møter en fattig, sulten og forfrossen mann, og som gripes av sin nestes ulykke i den grad at han deler sin kappe og sin velstand i to. Beretningen fortelles, men den blir fremfor alt formidlet i sanger.
Å skape ekte innlevelse og engasjement gjennom å gi stoffet kunstnerisk utforming og å la barna selv stå sentralt i fremføringen, er et metodisk grep i barnehagen. St. Martin og Morten åpner for en ekte innlevelse i den andres situasjon, et budskap som små og store trenger generelt, og kanskje særlig foran den årstiden da det å mangle får ekstra store konsekvenser. Foreldre som har vært med på dette ritualet noen ganger opplever det som et savn når de ikke lengre har barn å følge til Idavollens lanternefest.

Adventstid med Adventspiralen (november, desember)
Rognestua og Ospestua (småbarnsavdelingene)
Adventspiralen er ikke for de yngste barna, de under 4 år. Vi øver på julesanger i ringen som vi synger frem mot jul.

Furustua og Almestua
Adventspiralen er en stemningsskapende innledning til førjulstiden. Til dette ritualet er foreldre/familie invitert. Barna forbereder seg ute i garderoben mens de voksne setter seg inne. Utgangspunktet er en spiral av granbar, lagt utover gulvet. Barna kommer inn i prosesjon. I tur og orden får de utlevert hvert sitt lys, som de bærer med seg inn i spiralen, tenner lyset og setter det ned i spiralen: Førstemann innerst og de andre i tur og orden utover. Alt foregår i høytidelighet og taushet. Når alle barna har satt sitt lys i spiralen, skrider de ut i samme orden som de kom inn.
Hele adventstiden synger vi et julespill, og forteller/lager teater-bordspill etter boken "Marias lille esel".

Juleavslutning (desember)
Rognestua og Ospestua(småbarnsavdelingene)
Sammen med foreldrene ønsker vi hverandre god jul, med julekaker, sang og små overraskelser.

Furustua og Almestua
Julespillet framføres for foreldrene som juleavslutning og de eldste får roller som Maria, Josef, de tre hyrdene, vertshusvertene, oksen og asen.

Feiring av fødselsdager

Fødselsdagesfeiring følger veletablerte tradisjoner. På dagen får den heldige krone på hodet og et bursdagseventyr, og pedagogen forteller en liten episode eller lignende fra bursdagsbarnets første dag. Så er det sanglek som relateres til bursdagsbarnet, og etter maten er det smoohies som barna har laget. Denne feiringen oppleves som magisk og enormt stemmningsfull.

17.mai

feires sammen med skolen. Barnehagens deltagelse i 17.toget er styrt av SU. 17.mai arrangementet er i regi av skolen.