Årsplan 2023–2024
Økologisk
Økologisk
Barnehageplass
Dagens sitat: Det var en gang en ørn som møtte en bjørn. Så ble de gode venner, og det er sånn det ender - David, 5. klasse
ÅRSPLANEN OG VÅRT MÅL FOR BARNEHAGEN
Alle barnehager i Norge er til enhver tid underlagt Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager. Steinerbarnehageforbundet har utarbeidet en Lokal rammeplan for steinerbarnehagene i Norge som beskriver steinerbarnehagenes pedagogiske grunnsyn og arbeidsmetoder. Basert på disse dokumentene og med utgangspunkt i egen praksis, utarbeider vi vår årsplan for det pedagogiske arbeidet i Idavollen Steinerbarnehage med fokus på vårt overordnede mål: å skape en god hverdag for barna fylt med mestring, vennskap og gode opplevelser.
Barnehagepersonalet har ansvar for å stimulere barnas utvikling, og gi hvert barn omsorg, aksept og trygghet. Den voksne er alltid ansvarlig for relasjonen, for å skape en trygg tilknytning og for hvordan barnet opplever samspillet. Dette krever stor bevissthet og refleksjon over egen praksis og pedagogisk grunnsyn og en offensiv holdning til egen utvikling. Barnehagen skal være et trygt sted der barna blir møtt i alle sine uttrykk.
Lov om barnehager finnes på lovdata.no, Nasjonal rammeplan finnes på udir.no og lokal rammeplan finnes på steinerbarnehagene.no
OM BARNEHAGEN
Steinerskolen i Lørenskog. Barnehagen startet opp i februar 1982, og flyttet inn i nye lokaler på Vallerudtoppen i august 1987. Den antroposofiske arkitekturen skaper en god stemning for miljøet både ute og inne. Alle avdelingene ble malt i 2018/19, og lokalene og uteområdene vedlikeholdes fortløpende ved dugnadsarbeid av foreldre og ansatte.
Barnehagen består av ett hus med to avdelinger; Rognestua og Ospestua, og ett rom i underetasjen til et av skolebyggene; Furustua. Storebarnsavdelingene (3-6 år) holder til på Furustua og Ospestua, mens småbarnsavdelingen (1-3 år) holder til på Rognestua.
For å kunne ha en god flyt fra små- til storebarnsavdelingen, blir Ospestua en blandet avdeling fra høsten 2023 med 3 barn fra 1,5-2 år og 12 barn over 3 år. Barna fra Rognestua vil hovedsakelig gå over til Furustua. Ospestua vil ta inn 3 nye barn i alderen 1,5-2 år hvert år.
I 2019 ble det satt opp en lavvo på barnehagens uteområde. Den ble det første året brukt som base for en uteavdeling, men vil i stor grad bli brukt av 5-åringene, som kan møtes her og uforstyrret holde på med sine prosjekter.
Barnehagen er omgitt av en hage, hvor vi dyrker blomster, urter, bær og grønnsaker. Området har et variert terreng, trær og planter som gir mulighet for god lek og fysisk utfoldelse på mange områder. Hagen er i kontinuerlig utvikling i samarbeid mellom foreldre og ansatte.
Åpningstiden er fra 7.30 til 16.30
Barnehagen eies og drives av en ideell stiftelse, Stiftelsen Idavollen Steinerbarnehage, som har som formål å drive steinerbarnehage i Lørenskog, med utgangspunkt i Rudolf Steiners pedagogikk.
VÅRT VERDIGRUNNLAG
Steinerpedagogikken har sitt utgangspunkt i Rudolf Steiners pedagogiske filosofi og antroposofiens verdigrunnlag og menneskesyn. I vårt arbeid har vi fokus på tre grunnprinsipper:
• Forbilde og etterligning som utgangspunkt for voksenrollen
• Sansepleie som grunnlag for barnets helhetlige utvikling
• Rytmer som grunnlag for trygghet, forutsigbarhet og improvisasjon.
Ved å se disse i samspill med dagens forskning skapes grunnlaget for pedagogikken som utøves i Idavollen Steinerbarnehage. Det viktigste i vårt arbeid er å bygge gode relasjoner med hvert barn, gjennom å vise tålmodighet, sensitivitet, stabilitet og trygghet i samspill med barnet. Det er alltid den voksnes ansvar å ivareta barnets selvfølelse i samspillet. Relasjonsarbeidet mellom voksne og barn, og barna imellom, er sentralt for å utvikle og sikre barna et godt psykososialt miljø.
For at barnet skal få føle trygghet og tilhørighet til sine omgivelser i barnehagen, trenger det forutsigbarhet i en kjærlig atmosfære. Dette ivaretar vi ved å ha en gjentagende dagsrytme med god tid til å møte hvert enkelt barn. Hver dag er lik den andre; små detaljer kan endres utfra barnegruppens behov, men formen er konstant og aldri tvilende.
Når barnet stoler på sine omgivelser, begynner det å utforske og erobre verden. Erfaring gjennom egne sanser hjelper barnet å bli kjent med seg selv og sin kropp i forhold til verden og menneskene rundt seg. Derfor har vi en tydelig bevissthet om alt som omgir barnet – leketøy, farger, rommet, musikken, bevegelsene, de levende ordene, og ikke minst menneskene og hvordan vi møter hverandre. Vi lar barnet oppleve verden i sitt eget tempo, gjennom undring og med sin egen vilje og individualitet.
Frihet gir vi barnet ved helt enkelt å la barnet få lov til å være barn. Det hele begynner med trygghet, ved å møte barnet med tillit og respekt. Gjennom trygghet føler man tilhørighet. Gjennom tilhørighet modnes mot. Gjennom mot oppleves mestring. Gjennom mestring vokser selvstendighet, og gjennom selvstendighet oppstår frihet.
MATLAGING OG MÅLTIDER
Vi serverer varm, vegetarisk og næringsrik mat for små mager, av ferske og økologiske råvarer 4 dager i uken. På tur dag har barna med egen matpakke til lunsj. Hver avdeling har eget kjøkken der vi tilbereder maten sammen med barna om de ønsker å delta. Vi serverer 3 måltider i løpet av dagen. Fruktmåltid, varm lunsj og ettermiddagsmat.
Måltidene skal fremme god helse, og være en sosial hyggestund der vi opplever felleskap og mestring. Barna får gode muligheter til å hjelpe hverandre, vente på tur, kommunisere med hverandre og trene på selvkontroll. Når barna spiser sammen med andre, deles matglede, de spiser mer variert, de lærer høflighet ved matbordet, lytte til metthetsfølelsen og takke for maten i fellesskap.
BARNS MEDVIRKNING
Å medvirke i egen hverdag, betyr ikke nødvendigvis å få velge hele tiden eller bestemme selv. Å ta barns rett til medvirkning på alvor, handler for oss om å ta barnet på alvor, ved å være åpne og oppmerksomme på deres ulike uttrykksformer, kroppslig og verbalt og ved å tilpasse hverdagen og ulike aktiviteter ut ifra barnas behov, ønsker og interesser. Gjennom samtale og lyttende dialog legger vi til rette for at barnet opplever seg sett og hørt, og som en betydningsfull person i fellesskapet. Denne dialogen krever en individuell tilnærming og forståelse fra vår side, da barn i ulik alder ytrer seg på ulike måter; en ettåring og en femåring vil gi oss tilbakemeldinger på forskjellige måter. Ved å observere og lytte til barna vil vi tilrettelegge for mestring gjennom deltagelse og selvstendighet.
BARNS DANNING OG VILJESUTVIKLING
Danning forener barnets individuelle og sosiale utvikling. I steinerpedagogikken arbeider vi med vilje, følelse og tanke i et balansert forhold og alle disse områdene er viktige deler av danningsprosessen. Det lille barnets første viljesuttrykk er sterkt forbundet med fysiske behov og velvære. Dette omtaler Rudolf Steiner som livssans. Senere handler vilje om å forstå egne og andres grenser, og det vil være mer rom for tålmodighet, utholdenhet og andres behov. Vi legger stor vekt på å utvikle en sunn og nestekjærlig vilje hos barna, fra en urkraft til en mer moden handling. Barnets vilje næres og utvikles gjennom etterligning av omsorgspersoners bevegelser, adferd og holdninger.
Hos oss øves viljen fremfor alt gjennom at barna får god tid til å fordype seg i lek, men også de kunstneriske aktivitetene og den faste rytmen med gode vaner bidrar til å styrke viljesutviklingen.
Gjennom daglige gjøremål viser vi at alle prosesser tar sin tid. Vi tillater oss ikke å slurve. De voksnes holdning og innstilling er avgjørende. Barna får ta del i matlaging og vedlikehold, og de får en nærhet til livets prosesser. Gjennom dette øves viljens utholdenhet. Barna blir ofte uoppfordret med i arbeidet, som preges av fellesskap, vellyst og pågangsmot. Opplevelse av mestring stimulerer barnas skapende vilje og arbeidsglede.
GRUPPEDANNELSE OG INKLUDERING
Barna skal oppleve et godt og inkluderende fellesskap – en gruppefølelse – først og fremst på hver enkelt avdeling, men også i barnehagen som helhet. Gruppefølelsen dannes ved å rette oppmerksomheten mot hvert enkelt individ i gruppen, hvor alle er like viktige og verdifulle deltakere i fellesskapet. Ingen er helt lik en annen og hos oss skal alle få plass. Vi legger til rette for felles opplevelser der målet er at alle opplever seg selv som en del av et «vi». Barnehagen er barnets første arena for fellesskap og samhandling utenfor hjemmet. Barnet skal i løpet av oppveksten lære seg alt som senere kreves av det som voksen samfunnsborger. Denne læringen får barna først og fremst lek og samhandling, og ved å måtte vente på og dele med hverandre.
Barnehagen skal ivareta det enkelte barns rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vårt mål er å skape et inkluderende og trygt miljø. Dette fordrer aktive, nærværende og tydelige voksne, som er gjennom sitt ansvar bevisst og sørger for at ingen barn blir utsatt for begynnende mobbeatferd, utestenging eller maktmisbruk.
BEGYNNENDE MOBBEADFERD
Barnehagen skal ivareta det enkelte barns rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vår forståelse og definisjon av mobbing er hvis et barn opplever gjentatte negative handlinger og holdninger fra voksne og /eller barn, som hindrer opplevelsen av å høre til i felleskapet. Vårt mål er å skape et inkluderende og trygt miljø. Dette fordrer aktive, nærværende voksne, som er sitt ansvar bevisst og sørger for at ingen barn blir utsatt for begynnende mobbeatferd, utestenging eller maktmisbruk. Vi har tiltaksplan mot mobbing, som ved behov iverksettes i nært samarbeid med foresatte.
LEKEN
Leken er den aller viktigste aktiviteten i barnehagen. Den er barnets egen arena for livslyst, fantasi, vennskap og relasjoner. I leken kan barna bearbeide både kroppslige og følelsesmessige inntrykk fra barnehagen og ellers i livet. Vi gir derfor mye tid og rom for barnas frie initiativ og lek. Lek blir ofte beskrevet som lystbetont, frivillig og spontan, uavhengig av ytre belønning. Lek er en del av livet og en livsnødvendig del av barndommen. Leken har stor verdi i seg selv, blant annet med tanke på den begeistring og engasjement som skapes hos barnet. I leken finnes et unikt potensial for lyst, humor og glede. Dette potensialet er selve drivkraften for utvikling, danning og læring. Lek fremmer barnets språklige, fysiske, intellektuelle, sosiale og emosjonelle utvikling.
Vi har et ansvar for å være nærværende og vurdere leke-situasjonen. Noen ganger vil det være behov for at den voksne går inn i leken på barnets premisser, som medspiller for å bistå barnet i å mestre ulike leke-situasjoner. Barnet kan for eksempel trenge hjelp til å tolke signaler fra andre barn, forstå hva som skjer, og få oversikt i leken.
Den voksne kan også bistå barnet med å kommunisere tanker, meninger, ønsker og intensjoner slik at den blir en aktiv deltaker i leken. Erfaringene kan bidra til at barnet styrker lekekompetansen sin.
Vi er opptatt av å bruke mest mulig naturlige materialer i leketøy. Lekene skal gi rom for fantasi og styrke barnets egen sansning og forestillingsevne.
RYTMEN I DAGEN, UKEN OG ÅRET
Vi ønsker å skape en gjentagende dagsrytme som bærer oss gjennom dagene, ukene og året på en forutsigbar måte. Vi tenker det er viktig at barnet får slappe av i det kjente, fremfor å bruke energi på å orientere seg i hverdagen hver dag. Hver avdeling skaper sin gjentagende dagsrytme med utgangspunkt i barnegruppen, med elementer som blant annet lek, måltid, ringlek og hvile. Vi markerer alle overganger i løpet av dagen med tydelige signaler og ritualer. Signalet på at vi nærmer oss ryddetid kan for eksempel være at et vindu settes på gløtt, et barn ringer i en bjelle eller at vi begynner å synge en fast ryddesang. Vi opplever at faste tider og fast rekkefølge i dagen, uken og året, samt kjente overgangsritualer, skaper ro, mening og forutsigbarhet for barna.
Vi tenker at dagen bør være bygd opp som et velfungerende åndedrett, som består av inn- og utånding. De faste, voksenstyrte aktivitetene betrakter vi som innpust, mens barnets frie lek og selvvalgte aktiviteter betraktes som utpust. Det bør være en god veksling mellom styrte og frie aktiviteter gjennom dagen for at barnet skal oppleve harmoni og vellyst. Prinsippet om innpust og utpust tar vi også med oss i styrte aktiviteter, som i ringen, hvor vi veksler mellom små og store bevegelser, rask og langsom rytme, lav og høy lyd, og ved måltidet hvor vi kan ha det helt stille en stund, før vi åpner for frodige samtaler og fortellinger. I barnas lek kan vi se at de selv kan veksle mellom rolig og mer aktiv lek. Ukene bærer også en gjentagende struktur ved at vi har en fast ukesmeny som barna får sanse helt konkret ved at det dufter grønnsaksuppe på torsdager for eksempel. Når barna begynner på storebarnsavdelingen vil de oppleve at dagene får en annen karakter med blant annet turdag, maledag og eventyr.
I løpet av barnehageåret feirer vi årstidsfester med rot i gamle tradisjoner og årstidene, de kommer som perler på en snor og leder oss gjennom året. Årstidene og endringene er med oss i ringen, i eventyrene og på årstidsbordet. Hver fest har sine tradisjoner, og vi er opptatt av å bygge opp forventninger knyttet til festene. Dette gjør vi gjennom sanger vi synger i ringen, gjennom forberedelser til festene og i kunstneriske aktiviteter, måltider og forskjellige gjøremål. Mest mulig gjøres sammen med barna, men noe forbereder de voksne alene slik at barna får mulighet til undring og overraskelse. Selve festdagen feires med sang og musikk, kunstneriske aktiviteter, små ritualer og et godt måltid. I etterkant nyter vi etterklangen av feiringen, før vi på ny starter forberedelse til neste fest. Vi vil fortelle mer om bakgrunn og forberedelser for de ulike festene gjennom året.
TILVENNING OG OVERGANGER
Oppstart i barnehagen: Vi arbeider for at overgangen fra hjem til barnehage skal oppleves trygg for nye familier. Vi legger opp til en myk start i samråd med familien. Sammen med hver enkelt familie avtales og evalueres tilvenningen underveis med hensyn til hvordan vi best kan tilrettelegge for barnets behov.
Overgang til storebarnsavdeling: Vanligvis får barnet plass på storebarnsavdeling fra august det året barnet fyller 3 år. For at denne overgangen skal oppleves trygg starter vi tilvenningen til ny avdeling på våren, med korte besøk som etter hvert blir lengre. Vi øver oss også på å gå på tur ut av barnehagen. I oppstartstiden vil jevnlig dialog mellom barnehage og hjem være viktig for å tilpasse den nye hverdagen for barnet på beste måte.
Det siste året i barnehagen – overgang til skole: Leken og den forutsigbare dagsrytmen står fortsatt i fokus det siste året i barnehagen, men med små nyanser, aktiviteter og oppgaver opplever de eldste barna mestring gjennom å få spennende utfordringer. Det kan være å besøke en bondegård før høstfesten, hjelpe til med matlaging, dekking av bord, smøre brød for de som er yngre, alt etter barnets behov for utfordringer i takt med egen alder og modningsnivå.
5 åringene, revebarna, fra hele barnehagen går sammen på egne turer som er litt lengre enn turene de går sammen med avdelingene. I tillegg samles de i lavvoen og har egne prosjekter de kan jobbe med i ro og mak gjennom dette siste året.
Det er store følelser og forventninger knyttet til det å slutte i barnehagen og begynne på skolen. Glede og forventing, men også usikkerhet. Gjennom samtalene som oppstår og ved å kjenne fellesskap med hverandre i gruppen, får barna mulighet til å bearbeide og snakke om disse følelsene og tankene. Fra å ha en hverdag med barn i ulike aldre og mange voksne, skal man snart forholde seg til jevngamle i et nytt miljø. Man er stor og sårbar på samme tid. Derfor tenker vi det er viktig å skape arenaer der de opplever tilhørighet og tillit til egne ferdigheter.
På vårens foreldresamtale vil overgang til skolen være tema der vi sammen blir enige om hvordan skole, barnehage og hjem på best måte kan samarbeide for å støtte barnet.
DIGITAL PRAKSIS
Vi tar utgangspunkt i barnas behov og kunnskapen om at barn først og fremst lærer gjennom lek og samspill med andre, motoriske utfordringer og gjennomskuelige prosesser som oppleves med hele kroppen og alle sanser. Det er i all hovedsak personalet som bruker digitale verktøy i vår barnehage.
Barn med spesielle behov kan ha god nytte av digitale hjelpemidler i kommunikasjon/ språk- og begrepslæring. Utover nevnte eksempel opplever vi at bruk av digitale verktøy kommer i konflikt med vårt pedagogiske grunnsyn. Det finnes ingen klar forskning som tilsier at bruk av digitale verktøy i barnehagen styrker barns utvikling.
FAGOMRÅDENE
I Steinerbarnehagene ser vi på fagområdene som helhetlige kompetanseområdet. Områdene grenser inntil og overlapper hverandre og skal utgjøre en sammenhengende helhet for barna. Vi er mer opptatt av læring gjennom handling og undring, der prosessen blir viktigere enn produktet. Alle våre mål og pedagogiske metoder tilpasses barnets alder og modning.
1. Kommunikasjon, språk og tekst
I barnehagen møter barna ulike språk, språkformer og dialekter, gjennom rim, regler, sanger, eventyr og andre fortellinger. God språkstimulering vil bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. Varierte erfaringer er avgjørende for å forstå ulike begreper og situasjoner. Både nonverbal og verbal kommunikasjon er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Språkstimulerende arbeid vil styrke barnas evne til å motta og tolke budskap, og uttrykke egne meninger, tanker og behov.
Hvordan:
•Vi er bevisste språklige forbilder, og uttaler ord og lyder tydelig.
•Vi er bevisste på kroppsspråket i samspill med hverandre.
•Vi lytter og bruker åpne spørsmål og skaper god tid til samtaler med barna.
•Vi forteller historier, både muntlig med bordspill, samt leser for barna.
•Vi arbeider med språk gjennom bevegelser i ring, sanger dikt og samtaler.
2. Kropp, bevegelse, mat og helse
Barna skal oppleve gode vaner som fremmer bevegelse, matglede, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal bli kjent med hele kroppen sin og oppleve glede over alt kroppen kan, samt veiledes og bli kjent med egne og andres grenser.
Hvordan:
•Vi er tilstedeværende og støttende i barnas utforsking av motoriske ferdigheter.
•Vi legger til rette for gode utfordringer ute og inne gjennom lek.
•Vi skaper måltider der det er fokus på trivsel, sosialt samhold, smakfull og næringsrik mat der barna har kunnet delta i prosessen.
•Vi nærmer oss barna med respekt og bevissthet om at de eier sin egen kropp.
•Vi oppmuntrer de til å kjenne etter hva de har lyst på og vi veileder i å sette egne grenser og respektere andres grenser.
•Vi legger til rette for søvn og hvile.
3. Kunst, kultur og kreativitet
Barna skal få estetiske erfaringer med kunst og kultur. De skal støttes i å være aktive, og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Vi legg er til rette for at barna kan uttrykke seg gjennom forskjellige aktiviteter.
Hvordan:
•RINGLEK er et daglig samlingspunkt der vi synger sanger, sier vers med bevegelser. Valget av sanger henger sammen med årstidene og gjentas i en periode.
•EVENTYRFORTELLING der vi skaper et rom for at barna får lytte og skape sine egne bilder av det som blir fortalt. Folkeeventyrene gjør at barna får leve seg inn i en annen og fantastisk verden, og bidrar til at barna utvikler sin egen fantasi.
•TEGNING der barna får leke seg frem på arket.
•MALING med akvarellfarger på vått ark gir barna frihet til å uttrykke seg fritt og oppleve fargenes kvaliteter.
•Gjennom tiden i barnehagen blir barna kjent med ulike materialer ved å bruke for eksempel ull, bivoks, papir og tre.
4. Natur, miljø og teknologi
Natur er rundt oss, uansett hvor vi er. Å sørge for å gi barn gode opplevelser, enten det er på barnehagens uteplass, eller i marka, bidrar til at de blir glade i naturen. Det barn blir glad i som liten, vil de ønske å ta vare på, både nå og senere i livet.
Hvordan:
•Vi viser kjærlighet og respekt for stort og smått i naturen rundt oss.
•Vi legger til rette for at barn kan være med på å ta vare på uteområdet, med egnet verktøy.
•Vi viser at vi bryr oss om kloden ved å resirkulere, reparere og gjenbruke.
•Vi sylter og safter fra rips og solbær om høsten, og barna følger prosessen fra bær til kompost.
•Vi legger til rette for at barn kan oppleve glede i å være ute i alle årstider.
•Vi møter omgivelsene med undring og nysgjerrighet sammen med barna.
5. Antall, rom og form
Fagområdet støtter barnet med å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Det bidrar til forståelse, logikk og nysgjerrighet, og stimulerer barnets motivasjon til å finne løsninger. Vi er opptatt av at læring skjer i de daglige situasjonene. Barnet får kjennskap til matematiske begreper og undrer seg sammen med de voksne. Matematikk finnes i alt.
Hvordan:
•Vi undrer oss sammen gjennom matlaging sammen med barna: Stor eller liten? - hvor mye? oppdeling, osv.
•Vi er bevisste i garderoben, ved påkledning: Et par sko, høyt opp i hylla og under benken, hvor mange knapper, høyre hånd og venstre hånd, dressen kan trekkes over skoen, osv.
•Vi er bevisste ute: Hvor mange steiner, stor pinne/liten pinne, hvor mye jord trenger vi til å så frø? Opp og ned, rask/treg, osv.
•Vi skaper system, struktur og organisering ved at alle ting har sin plass og at vi har faste plasser ved matbord/i garderoben.
6. Etikk, religion og filosofi
Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Mennesker, dyr, natur og hele jorden som økosystem kan ses som parter som står i en gjensidig avhengighet til hverandre. Gjennom vårt arbeid vil vi øve takknemlighet og omsorg for de rundt oss og for naturen vi omgir oss med. Vi vil skape et inkluderende og bærekraftig samfunn med plass til mangfold, og bidra til å gi barna tillit til egen tenkning og dømmekraft, slik at de kan bli aktive deltakere i et demokratisk samfunn.
Hvordan:
•Vi er gode forbilder for barna ved at vi viser respekt og interesse for andre.
•Vi øver på å lytte til hverandre, og har rom for forskjellige meninger og ulikhet.
•Vi veileder barna i deres utvikling og forståelse av grunnleggende normer.
•Vi samtaler med barna og undrer oss sammen med de over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål.
•Vi møter barnas spørsmål, undring og tro med alvor, åpenhet og respekt.
•Vi fremmer likeverd og likestilling, og bidrar til at barna blir kjent med et mangfold knyttet til kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, familieformer, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.
7. Nærmiljø og samfunn
Barna oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikle tillit til deltagelse i samfunnet. Barnehagen kan ses på som det norske samfunn i en liten versjon, der alle skal få like muligheter til deltagelse og vi hjelper hverandre når det trengs. Vi har alle ulike styrker og utfordringer, og dette møter vi med varme og forståelse.
Hvordan:
•Vi skaper et fellesskap der vi lytter til hverandre, viser forståelse for uenigheter og der barnehagemedarbeiderne er sensitive ovenfor barnas måter å uttrykke seg på.
•Vår beliggenhet gjør at selv de minste barna kan bli med på tur i nærområdet og gjøre seg kjent i hele området. Vi behandler området pent, og rydder opp etter oss når vi har vært på tur.
•Vi lyser opp nærmiljøet med vårt lanternetog i novembermørket.
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG EVALUERING
Barnehagens pedagogiske arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Dokumentasjon gjøres på mange måter, både ovenfor eksterne instanser og internt i barnehagen:
1.Kontroll av driften. Teknisk dokumentasjon til Lørenskog kommune som har tilsynsfunksjon blant annet mht. plasserte barn, miljørettet helsevern og økonomi. Stiftelsens styre er også avhengig av dokumentasjon for å kunne kontrollere at driften er i tråd med våre vedtekter.
2.Innblikk i pedagogisk arbeid og hverdagsliv i barnehagen. Gjennom ulike kanaler som månedsbrev, foreldresamtaler, foreldremøter og daglig kontakt åpner vi for dialog med foreldrene, hvor hensikten er gjensidig utveksling, innspill og påvirkning av barnas dagligliv.
3.Refleksjon over egen praksis. Dette er en del av arbeidet med å være en lærende organisasjon, for eksempel reflekterer personalet over barneobservasjoner og praksisfortellinger.
I Idavollen finner planlegging, dokumentasjon og vurdering sted både på avdelingsnivå og i et samlet kollegium. Gjennom dokumentasjon bevisstgjør vi barnehagens innhold og arbeidsmåter både for oss selv, for foreldre og for tilsynsorganer. Dette gir grunnlag for refleksjon over og vurdering av den pedagogiske virksomheten. Videre gir det grunnlag for å følge med på barnas og personalets trivsel i hverdagen og for å oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte.
PERSONALETS KOMPETANSE
Grunnbemanning på hver avdeling følger den offentlige normen. Vi har pr i dag fem pedagoger som alle er utdannet barnehagelærere fra Rudolf Steinerhøyskolen. Daglig leder, barnehagens øverste leder, er utdannet barnehagelærer. Både fast ansatte og vikarer må levere politiattest før man kan arbeide i barnehagen, og alle blir i kraft av sin stilling pålagt taushetsplikt.
Personalet har kollegiemøter på kveldstid. På kollegiemøter planlegges og evalueres årstidsfester, personalet reflekterer og utvikler sin fagkompetanse og det gis opplæring i viktige rutiner innen helse, miljø og sikkerhet. Kollegiet er også involvert i barnehagens drift og deltar i ulike beslutninger. Avdelingsleder fra hver avdeling og daglig leder møtes ukentlig til ledermøte der veiledning, faglige og praktiske beslutninger og barnehagens faglige utvikling står på agendaen. I tillegg deltar kollegiet på stevner, seminarer og relevante kurs. Kollegiets arbeid på kveldstid godtgjøres i form av avspasering, som tas ut i to dager høst og vinterferie, fri i romjulen og dagen etter Kristi himmelfart. Vi har også fem plandager i løpet av året.
SAMARBEID HJEM - BARNEHAGE
Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem er viktig for barnets optimale trivsel og utvikling. Vi møter barnet på hver vår arena og i ulik kontekst og kan derfor ha ulik kunnskap om barnet. Begge parter kan ha nytte av å utveksle denne kunnskapen. Et samlet blikk og felles refleksjon, kan bidra til en mer helhetlig og nyansert opplevelse som grunnlag for godt samspill med barnet. Samarbeidet mellom barnehage og hjem bør bygge på gjensidig tillit.
Gjennom året ber vi om tilbakemeldinger på ulike temaer og tar disse med i videre planlegging. Vi forventer at foreldrene setter seg inn i årsplanen, og at man vil delta i fellesskapet. Dette skjer blant annet gjennom dugnader, su-arbeid, og ved å støtte barna i forberedelser til hverdager og fester.
SU, samarbeidsutvalget Idavollen Steinerbarnehage, består av like mange foreldre som ansatte. Her drøftes aktuelle samarbeidsspørsmål og planer for virksomheten. Su planlegger og administrer fester og dugnader hvor alle foreldrene deltar.
FORELDRESAMTALER OG FORELDREMØTER
Foreldre/foresatte får tilbud om en oppstartsamtale i tilvenningstiden, og foreldresamtaler hvert halvår. Ved behov kan både hjem og barnehage be om samtaler ut over dette. Vi avholder to-tre foreldremøter/ foredragskvelder hvert barnehageår. Et avdelingsvis møte tidlig i høstsemesteret, deretter et fellesmøte med tid til avdelingsmøte. Dette er en viktig samarbeidsarena for informasjon, diskusjoner og utvikling, og det forventes at foreldre deltar på disse møtene.
SAMARBEID MED OFFENTLIGE TJENESTER
Barnehagen samarbeider med offentlige tjenester i Lørenskog kommune vedrørende spesialpedagogisk hjelp, familieveiledning, fysioterapi, ergoterapi, helsestasjon, PPK (Pedagogisk-Psykologisk Kontor) vedrørende utredning av spesielle behov og barneverntjenesten. Dette er samarbeidspartnere som kan gi oss råd og veiledning, og sammen jobber vi for barnets beste. Vi vil aldri kontakte eksterne samarbeidspartnere uten foreldrenes samtykke, med unntak av saker der man har grunn til å tro at barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Dette følger av barnevernloven paragraf 6-4. Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten.
BRUK AV OBSERVASJONSVERKTØY
Dersom foreldre eller barnehagen er urolige for et barns utvikling, vil vi i samråd med foreldrene systematisk observere barnet i ulike situasjoner. Det kan også være aktuelt å bruke kartleggingsverktøy eller rådføre seg med fagkompetanse utenfra, for å få et helhetlig bilde. Vi vil alltid informere og be om samtykke i disse tilfellene.
PRAKTISK INFORMASJON
KJERNETID
Vi ønsker at barna skal være på plass innen kl. 9.00. Dette er både av hensyn til enkeltbarnet og barnegruppen, da vi på dette tidspunktet starter dagens første samlingspunkt. Det krever mye av et barn å komme inn på en avdeling der for eksempel samlingsstunden allerede er i gang og alle de andre sitter på sin plass i ringen. Samtidig kan det virke forstyrrende for fellesskapet, dersom en voksen må gå fra barnegruppen for å ta imot et barn. Vi forstår at det oppstår tilfeller der det er behov for å komme etter kjernetiden, og da vil vi selvfølgelig gjøre alt vi kan for å skape en god start på dagen. Gi oss beskjed så avtaler vi dette.
VIKARBRUK
Vi setter inn vikar fra første fraværsdag. Vi bruker faste vikarer. Dersom disse er opptatt, bruker vi vikarbyrå.
DUGNADER
Barnehagen er i stor grad bygd opp på dugnad og stor deltagelse fra foreldre og ansatte. Vi ser verdien i at alle er med på å ta vare på omgivelsene. Dette skaper stor tilhørighet og kommer spesielt barna til gode. Dugnadene blir annonsert i Idaposten barnehagens månedlige nyhetsbrev, og på plakater satt opp i barnehagen. Dugnadene er obligatoriske for alle foreldre. Vanligvis er det en høstdugnad og en vårdugnad. Det forventes at en foresatt fra hver familie deltar på hver dugnad.
RETTNINGSLINJER VED SYKDOM
Vi ønsker beskjed så tidlig som mulig, helst før kl. 07.30, hvis barnet er sykt, skal ha fri eller kommer senere. Send gjerne sms så fort dere vet om fravær, da kan vi best mulig planlegge hverdagen vår med barna og unngå unødvendig vikarbruk.
Barnet må være frisk nok til å følge en vanlig barnehagehverdag, være ute og utenfor smittefare om det skal være i barnehagen.
Blir barnet sykt i løpet av dagen kontakter vi foreldrene. Sørg for at barnehagen alltid har nødvendig telefonnummer og at dere kan nåes.
Med utgangspunkt i Smittevernhåndboka for Folkehelseinstituttet har vi utarbeidet retningslinjer vi ønsker at barnehagen og foreldre forholder seg til.
Barnet skal holdes hjemme:
Ved feber: Normaltemperatur kan variere. Temperatur mer en 37.5 om morgenen og mer enn 38 på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til de er feberfrie. I noen tilfeller kan det være ønskelig av smittevernhensyn.
Ved diare og oppkast: Barnet skal holdes hjemme i 48 symptomfrie timer. Sikker diare er når avføringen er vannholdig og rennende. Slim i avføring skal man være oppmerksom på. Når barnet er smittebærer: Foreldrene har plikt til å informere barnehagen dersom barnet kan smitte andre. Smittsomme sykdommer er for eksempel omgangssyke, barnemark, ubehandlet øyekatarr, vannkopper, hodelus osv.
Ved nedsatt almenntilstand. Forut for, eller etter et sykdomsutbrudd, kan barnet virke slapp og uopplagt uten å ha feber. Det vil være vanskelig å si hvor grensen går mellom frisk og syk. Det er viktig å huske på at barn ofte reagerer annerledes i barnehagen enn hjemme. I barnehagen må barnet forholde seg til flere mennesker og høyere aktivitet. Et barn kan virke relativt opplagt i en rolig hjemme-atmosfære, mens det kan virke kraftløs og utilpass i barnehagen. Barnet skal være så frisk at det kan følge de vanlige rutinene i barnehagen uten spesielle særordninger. Snakk med oss om dere er i tvil. Husk at barnet kan smitte andre barn og voksne.
MEDIKAMENTBRUK
Hvis barnet trenger å få medikamenter i barnehagen, må skjema med instrukser og ansvar for medisinering fylles ut av foreldrene før personalet kan ta ansvar. Er det viktig at barnet får medisin til nøyaktig tid, ønsker vi at barnet holdes hjemme.
Medisiner skal ALDRI oppbevares i barnets sekk/på garderobeplass
Barnehagepersonalet har ansvar for å stimulere barnas utvikling, og gi hvert barn omsorg, aksept og trygghet. Den voksne er alltid ansvarlig for relasjonen, for å skape en trygg tilknytning og for hvordan barnet opplever samspillet. Dette krever stor bevissthet og refleksjon over egen praksis og pedagogisk grunnsyn og en offensiv holdning til egen utvikling. Barnehagen skal være et trygt sted der barna blir møtt i alle sine uttrykk.
Lov om barnehager finnes på lovdata.no, Nasjonal rammeplan finnes på udir.no og lokal rammeplan finnes på steinerbarnehagene.no
OM BARNEHAGEN
Steinerskolen i Lørenskog. Barnehagen startet opp i februar 1982, og flyttet inn i nye lokaler på Vallerudtoppen i august 1987. Den antroposofiske arkitekturen skaper en god stemning for miljøet både ute og inne. Alle avdelingene ble malt i 2018/19, og lokalene og uteområdene vedlikeholdes fortløpende ved dugnadsarbeid av foreldre og ansatte.
Barnehagen består av ett hus med to avdelinger; Rognestua og Ospestua, og ett rom i underetasjen til et av skolebyggene; Furustua. Storebarnsavdelingene (3-6 år) holder til på Furustua og Ospestua, mens småbarnsavdelingen (1-3 år) holder til på Rognestua.
For å kunne ha en god flyt fra små- til storebarnsavdelingen, blir Ospestua en blandet avdeling fra høsten 2023 med 3 barn fra 1,5-2 år og 12 barn over 3 år. Barna fra Rognestua vil hovedsakelig gå over til Furustua. Ospestua vil ta inn 3 nye barn i alderen 1,5-2 år hvert år.
I 2019 ble det satt opp en lavvo på barnehagens uteområde. Den ble det første året brukt som base for en uteavdeling, men vil i stor grad bli brukt av 5-åringene, som kan møtes her og uforstyrret holde på med sine prosjekter.
Barnehagen er omgitt av en hage, hvor vi dyrker blomster, urter, bær og grønnsaker. Området har et variert terreng, trær og planter som gir mulighet for god lek og fysisk utfoldelse på mange områder. Hagen er i kontinuerlig utvikling i samarbeid mellom foreldre og ansatte.
Åpningstiden er fra 7.30 til 16.30
Barnehagen eies og drives av en ideell stiftelse, Stiftelsen Idavollen Steinerbarnehage, som har som formål å drive steinerbarnehage i Lørenskog, med utgangspunkt i Rudolf Steiners pedagogikk.
VÅRT VERDIGRUNNLAG
Steinerpedagogikken har sitt utgangspunkt i Rudolf Steiners pedagogiske filosofi og antroposofiens verdigrunnlag og menneskesyn. I vårt arbeid har vi fokus på tre grunnprinsipper:
• Forbilde og etterligning som utgangspunkt for voksenrollen
• Sansepleie som grunnlag for barnets helhetlige utvikling
• Rytmer som grunnlag for trygghet, forutsigbarhet og improvisasjon.
Ved å se disse i samspill med dagens forskning skapes grunnlaget for pedagogikken som utøves i Idavollen Steinerbarnehage. Det viktigste i vårt arbeid er å bygge gode relasjoner med hvert barn, gjennom å vise tålmodighet, sensitivitet, stabilitet og trygghet i samspill med barnet. Det er alltid den voksnes ansvar å ivareta barnets selvfølelse i samspillet. Relasjonsarbeidet mellom voksne og barn, og barna imellom, er sentralt for å utvikle og sikre barna et godt psykososialt miljø.
For at barnet skal få føle trygghet og tilhørighet til sine omgivelser i barnehagen, trenger det forutsigbarhet i en kjærlig atmosfære. Dette ivaretar vi ved å ha en gjentagende dagsrytme med god tid til å møte hvert enkelt barn. Hver dag er lik den andre; små detaljer kan endres utfra barnegruppens behov, men formen er konstant og aldri tvilende.
Når barnet stoler på sine omgivelser, begynner det å utforske og erobre verden. Erfaring gjennom egne sanser hjelper barnet å bli kjent med seg selv og sin kropp i forhold til verden og menneskene rundt seg. Derfor har vi en tydelig bevissthet om alt som omgir barnet – leketøy, farger, rommet, musikken, bevegelsene, de levende ordene, og ikke minst menneskene og hvordan vi møter hverandre. Vi lar barnet oppleve verden i sitt eget tempo, gjennom undring og med sin egen vilje og individualitet.
Frihet gir vi barnet ved helt enkelt å la barnet få lov til å være barn. Det hele begynner med trygghet, ved å møte barnet med tillit og respekt. Gjennom trygghet føler man tilhørighet. Gjennom tilhørighet modnes mot. Gjennom mot oppleves mestring. Gjennom mestring vokser selvstendighet, og gjennom selvstendighet oppstår frihet.
MATLAGING OG MÅLTIDER
Vi serverer varm, vegetarisk og næringsrik mat for små mager, av ferske og økologiske råvarer 4 dager i uken. På tur dag har barna med egen matpakke til lunsj. Hver avdeling har eget kjøkken der vi tilbereder maten sammen med barna om de ønsker å delta. Vi serverer 3 måltider i løpet av dagen. Fruktmåltid, varm lunsj og ettermiddagsmat.
Måltidene skal fremme god helse, og være en sosial hyggestund der vi opplever felleskap og mestring. Barna får gode muligheter til å hjelpe hverandre, vente på tur, kommunisere med hverandre og trene på selvkontroll. Når barna spiser sammen med andre, deles matglede, de spiser mer variert, de lærer høflighet ved matbordet, lytte til metthetsfølelsen og takke for maten i fellesskap.
BARNS MEDVIRKNING
Å medvirke i egen hverdag, betyr ikke nødvendigvis å få velge hele tiden eller bestemme selv. Å ta barns rett til medvirkning på alvor, handler for oss om å ta barnet på alvor, ved å være åpne og oppmerksomme på deres ulike uttrykksformer, kroppslig og verbalt og ved å tilpasse hverdagen og ulike aktiviteter ut ifra barnas behov, ønsker og interesser. Gjennom samtale og lyttende dialog legger vi til rette for at barnet opplever seg sett og hørt, og som en betydningsfull person i fellesskapet. Denne dialogen krever en individuell tilnærming og forståelse fra vår side, da barn i ulik alder ytrer seg på ulike måter; en ettåring og en femåring vil gi oss tilbakemeldinger på forskjellige måter. Ved å observere og lytte til barna vil vi tilrettelegge for mestring gjennom deltagelse og selvstendighet.
BARNS DANNING OG VILJESUTVIKLING
Danning forener barnets individuelle og sosiale utvikling. I steinerpedagogikken arbeider vi med vilje, følelse og tanke i et balansert forhold og alle disse områdene er viktige deler av danningsprosessen. Det lille barnets første viljesuttrykk er sterkt forbundet med fysiske behov og velvære. Dette omtaler Rudolf Steiner som livssans. Senere handler vilje om å forstå egne og andres grenser, og det vil være mer rom for tålmodighet, utholdenhet og andres behov. Vi legger stor vekt på å utvikle en sunn og nestekjærlig vilje hos barna, fra en urkraft til en mer moden handling. Barnets vilje næres og utvikles gjennom etterligning av omsorgspersoners bevegelser, adferd og holdninger.
Hos oss øves viljen fremfor alt gjennom at barna får god tid til å fordype seg i lek, men også de kunstneriske aktivitetene og den faste rytmen med gode vaner bidrar til å styrke viljesutviklingen.
Gjennom daglige gjøremål viser vi at alle prosesser tar sin tid. Vi tillater oss ikke å slurve. De voksnes holdning og innstilling er avgjørende. Barna får ta del i matlaging og vedlikehold, og de får en nærhet til livets prosesser. Gjennom dette øves viljens utholdenhet. Barna blir ofte uoppfordret med i arbeidet, som preges av fellesskap, vellyst og pågangsmot. Opplevelse av mestring stimulerer barnas skapende vilje og arbeidsglede.
GRUPPEDANNELSE OG INKLUDERING
Barna skal oppleve et godt og inkluderende fellesskap – en gruppefølelse – først og fremst på hver enkelt avdeling, men også i barnehagen som helhet. Gruppefølelsen dannes ved å rette oppmerksomheten mot hvert enkelt individ i gruppen, hvor alle er like viktige og verdifulle deltakere i fellesskapet. Ingen er helt lik en annen og hos oss skal alle få plass. Vi legger til rette for felles opplevelser der målet er at alle opplever seg selv som en del av et «vi». Barnehagen er barnets første arena for fellesskap og samhandling utenfor hjemmet. Barnet skal i løpet av oppveksten lære seg alt som senere kreves av det som voksen samfunnsborger. Denne læringen får barna først og fremst lek og samhandling, og ved å måtte vente på og dele med hverandre.
Barnehagen skal ivareta det enkelte barns rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vårt mål er å skape et inkluderende og trygt miljø. Dette fordrer aktive, nærværende og tydelige voksne, som er gjennom sitt ansvar bevisst og sørger for at ingen barn blir utsatt for begynnende mobbeatferd, utestenging eller maktmisbruk.
BEGYNNENDE MOBBEADFERD
Barnehagen skal ivareta det enkelte barns rett til et fysisk og psykososialt miljø som fremmer helse, trivsel og læring. Vår forståelse og definisjon av mobbing er hvis et barn opplever gjentatte negative handlinger og holdninger fra voksne og /eller barn, som hindrer opplevelsen av å høre til i felleskapet. Vårt mål er å skape et inkluderende og trygt miljø. Dette fordrer aktive, nærværende voksne, som er sitt ansvar bevisst og sørger for at ingen barn blir utsatt for begynnende mobbeatferd, utestenging eller maktmisbruk. Vi har tiltaksplan mot mobbing, som ved behov iverksettes i nært samarbeid med foresatte.
LEKEN
Leken er den aller viktigste aktiviteten i barnehagen. Den er barnets egen arena for livslyst, fantasi, vennskap og relasjoner. I leken kan barna bearbeide både kroppslige og følelsesmessige inntrykk fra barnehagen og ellers i livet. Vi gir derfor mye tid og rom for barnas frie initiativ og lek. Lek blir ofte beskrevet som lystbetont, frivillig og spontan, uavhengig av ytre belønning. Lek er en del av livet og en livsnødvendig del av barndommen. Leken har stor verdi i seg selv, blant annet med tanke på den begeistring og engasjement som skapes hos barnet. I leken finnes et unikt potensial for lyst, humor og glede. Dette potensialet er selve drivkraften for utvikling, danning og læring. Lek fremmer barnets språklige, fysiske, intellektuelle, sosiale og emosjonelle utvikling.
Vi har et ansvar for å være nærværende og vurdere leke-situasjonen. Noen ganger vil det være behov for at den voksne går inn i leken på barnets premisser, som medspiller for å bistå barnet i å mestre ulike leke-situasjoner. Barnet kan for eksempel trenge hjelp til å tolke signaler fra andre barn, forstå hva som skjer, og få oversikt i leken.
Den voksne kan også bistå barnet med å kommunisere tanker, meninger, ønsker og intensjoner slik at den blir en aktiv deltaker i leken. Erfaringene kan bidra til at barnet styrker lekekompetansen sin.
Vi er opptatt av å bruke mest mulig naturlige materialer i leketøy. Lekene skal gi rom for fantasi og styrke barnets egen sansning og forestillingsevne.
RYTMEN I DAGEN, UKEN OG ÅRET
Vi ønsker å skape en gjentagende dagsrytme som bærer oss gjennom dagene, ukene og året på en forutsigbar måte. Vi tenker det er viktig at barnet får slappe av i det kjente, fremfor å bruke energi på å orientere seg i hverdagen hver dag. Hver avdeling skaper sin gjentagende dagsrytme med utgangspunkt i barnegruppen, med elementer som blant annet lek, måltid, ringlek og hvile. Vi markerer alle overganger i løpet av dagen med tydelige signaler og ritualer. Signalet på at vi nærmer oss ryddetid kan for eksempel være at et vindu settes på gløtt, et barn ringer i en bjelle eller at vi begynner å synge en fast ryddesang. Vi opplever at faste tider og fast rekkefølge i dagen, uken og året, samt kjente overgangsritualer, skaper ro, mening og forutsigbarhet for barna.
Vi tenker at dagen bør være bygd opp som et velfungerende åndedrett, som består av inn- og utånding. De faste, voksenstyrte aktivitetene betrakter vi som innpust, mens barnets frie lek og selvvalgte aktiviteter betraktes som utpust. Det bør være en god veksling mellom styrte og frie aktiviteter gjennom dagen for at barnet skal oppleve harmoni og vellyst. Prinsippet om innpust og utpust tar vi også med oss i styrte aktiviteter, som i ringen, hvor vi veksler mellom små og store bevegelser, rask og langsom rytme, lav og høy lyd, og ved måltidet hvor vi kan ha det helt stille en stund, før vi åpner for frodige samtaler og fortellinger. I barnas lek kan vi se at de selv kan veksle mellom rolig og mer aktiv lek. Ukene bærer også en gjentagende struktur ved at vi har en fast ukesmeny som barna får sanse helt konkret ved at det dufter grønnsaksuppe på torsdager for eksempel. Når barna begynner på storebarnsavdelingen vil de oppleve at dagene får en annen karakter med blant annet turdag, maledag og eventyr.
I løpet av barnehageåret feirer vi årstidsfester med rot i gamle tradisjoner og årstidene, de kommer som perler på en snor og leder oss gjennom året. Årstidene og endringene er med oss i ringen, i eventyrene og på årstidsbordet. Hver fest har sine tradisjoner, og vi er opptatt av å bygge opp forventninger knyttet til festene. Dette gjør vi gjennom sanger vi synger i ringen, gjennom forberedelser til festene og i kunstneriske aktiviteter, måltider og forskjellige gjøremål. Mest mulig gjøres sammen med barna, men noe forbereder de voksne alene slik at barna får mulighet til undring og overraskelse. Selve festdagen feires med sang og musikk, kunstneriske aktiviteter, små ritualer og et godt måltid. I etterkant nyter vi etterklangen av feiringen, før vi på ny starter forberedelse til neste fest. Vi vil fortelle mer om bakgrunn og forberedelser for de ulike festene gjennom året.
TILVENNING OG OVERGANGER
Oppstart i barnehagen: Vi arbeider for at overgangen fra hjem til barnehage skal oppleves trygg for nye familier. Vi legger opp til en myk start i samråd med familien. Sammen med hver enkelt familie avtales og evalueres tilvenningen underveis med hensyn til hvordan vi best kan tilrettelegge for barnets behov.
Overgang til storebarnsavdeling: Vanligvis får barnet plass på storebarnsavdeling fra august det året barnet fyller 3 år. For at denne overgangen skal oppleves trygg starter vi tilvenningen til ny avdeling på våren, med korte besøk som etter hvert blir lengre. Vi øver oss også på å gå på tur ut av barnehagen. I oppstartstiden vil jevnlig dialog mellom barnehage og hjem være viktig for å tilpasse den nye hverdagen for barnet på beste måte.
Det siste året i barnehagen – overgang til skole: Leken og den forutsigbare dagsrytmen står fortsatt i fokus det siste året i barnehagen, men med små nyanser, aktiviteter og oppgaver opplever de eldste barna mestring gjennom å få spennende utfordringer. Det kan være å besøke en bondegård før høstfesten, hjelpe til med matlaging, dekking av bord, smøre brød for de som er yngre, alt etter barnets behov for utfordringer i takt med egen alder og modningsnivå.
5 åringene, revebarna, fra hele barnehagen går sammen på egne turer som er litt lengre enn turene de går sammen med avdelingene. I tillegg samles de i lavvoen og har egne prosjekter de kan jobbe med i ro og mak gjennom dette siste året.
Det er store følelser og forventninger knyttet til det å slutte i barnehagen og begynne på skolen. Glede og forventing, men også usikkerhet. Gjennom samtalene som oppstår og ved å kjenne fellesskap med hverandre i gruppen, får barna mulighet til å bearbeide og snakke om disse følelsene og tankene. Fra å ha en hverdag med barn i ulike aldre og mange voksne, skal man snart forholde seg til jevngamle i et nytt miljø. Man er stor og sårbar på samme tid. Derfor tenker vi det er viktig å skape arenaer der de opplever tilhørighet og tillit til egne ferdigheter.
På vårens foreldresamtale vil overgang til skolen være tema der vi sammen blir enige om hvordan skole, barnehage og hjem på best måte kan samarbeide for å støtte barnet.
DIGITAL PRAKSIS
Vi tar utgangspunkt i barnas behov og kunnskapen om at barn først og fremst lærer gjennom lek og samspill med andre, motoriske utfordringer og gjennomskuelige prosesser som oppleves med hele kroppen og alle sanser. Det er i all hovedsak personalet som bruker digitale verktøy i vår barnehage.
Barn med spesielle behov kan ha god nytte av digitale hjelpemidler i kommunikasjon/ språk- og begrepslæring. Utover nevnte eksempel opplever vi at bruk av digitale verktøy kommer i konflikt med vårt pedagogiske grunnsyn. Det finnes ingen klar forskning som tilsier at bruk av digitale verktøy i barnehagen styrker barns utvikling.
FAGOMRÅDENE
I Steinerbarnehagene ser vi på fagområdene som helhetlige kompetanseområdet. Områdene grenser inntil og overlapper hverandre og skal utgjøre en sammenhengende helhet for barna. Vi er mer opptatt av læring gjennom handling og undring, der prosessen blir viktigere enn produktet. Alle våre mål og pedagogiske metoder tilpasses barnets alder og modning.
1. Kommunikasjon, språk og tekst
I barnehagen møter barna ulike språk, språkformer og dialekter, gjennom rim, regler, sanger, eventyr og andre fortellinger. God språkstimulering vil bidra til at barna får utforske og utvikle sin språkforståelse, språkkompetanse og et mangfold av kommunikasjonsformer. Varierte erfaringer er avgjørende for å forstå ulike begreper og situasjoner. Både nonverbal og verbal kommunikasjon er viktig for å utvikle et godt muntlig språk. Språkstimulerende arbeid vil styrke barnas evne til å motta og tolke budskap, og uttrykke egne meninger, tanker og behov.
Hvordan:
•Vi er bevisste språklige forbilder, og uttaler ord og lyder tydelig.
•Vi er bevisste på kroppsspråket i samspill med hverandre.
•Vi lytter og bruker åpne spørsmål og skaper god tid til samtaler med barna.
•Vi forteller historier, både muntlig med bordspill, samt leser for barna.
•Vi arbeider med språk gjennom bevegelser i ring, sanger dikt og samtaler.
2. Kropp, bevegelse, mat og helse
Barna skal oppleve gode vaner som fremmer bevegelse, matglede, mentalt og sosialt velvære og fysisk og psykisk helse. Barna skal bli kjent med hele kroppen sin og oppleve glede over alt kroppen kan, samt veiledes og bli kjent med egne og andres grenser.
Hvordan:
•Vi er tilstedeværende og støttende i barnas utforsking av motoriske ferdigheter.
•Vi legger til rette for gode utfordringer ute og inne gjennom lek.
•Vi skaper måltider der det er fokus på trivsel, sosialt samhold, smakfull og næringsrik mat der barna har kunnet delta i prosessen.
•Vi nærmer oss barna med respekt og bevissthet om at de eier sin egen kropp.
•Vi oppmuntrer de til å kjenne etter hva de har lyst på og vi veileder i å sette egne grenser og respektere andres grenser.
•Vi legger til rette for søvn og hvile.
3. Kunst, kultur og kreativitet
Barna skal få estetiske erfaringer med kunst og kultur. De skal støttes i å være aktive, og skape egne kunstneriske og kulturelle uttrykk. Vi legg er til rette for at barna kan uttrykke seg gjennom forskjellige aktiviteter.
Hvordan:
•RINGLEK er et daglig samlingspunkt der vi synger sanger, sier vers med bevegelser. Valget av sanger henger sammen med årstidene og gjentas i en periode.
•EVENTYRFORTELLING der vi skaper et rom for at barna får lytte og skape sine egne bilder av det som blir fortalt. Folkeeventyrene gjør at barna får leve seg inn i en annen og fantastisk verden, og bidrar til at barna utvikler sin egen fantasi.
•TEGNING der barna får leke seg frem på arket.
•MALING med akvarellfarger på vått ark gir barna frihet til å uttrykke seg fritt og oppleve fargenes kvaliteter.
•Gjennom tiden i barnehagen blir barna kjent med ulike materialer ved å bruke for eksempel ull, bivoks, papir og tre.
4. Natur, miljø og teknologi
Natur er rundt oss, uansett hvor vi er. Å sørge for å gi barn gode opplevelser, enten det er på barnehagens uteplass, eller i marka, bidrar til at de blir glade i naturen. Det barn blir glad i som liten, vil de ønske å ta vare på, både nå og senere i livet.
Hvordan:
•Vi viser kjærlighet og respekt for stort og smått i naturen rundt oss.
•Vi legger til rette for at barn kan være med på å ta vare på uteområdet, med egnet verktøy.
•Vi viser at vi bryr oss om kloden ved å resirkulere, reparere og gjenbruke.
•Vi sylter og safter fra rips og solbær om høsten, og barna følger prosessen fra bær til kompost.
•Vi legger til rette for at barn kan oppleve glede i å være ute i alle årstider.
•Vi møter omgivelsene med undring og nysgjerrighet sammen med barna.
5. Antall, rom og form
Fagområdet støtter barnet med å forstå sammenhenger i naturen, samfunnet og universet. Det bidrar til forståelse, logikk og nysgjerrighet, og stimulerer barnets motivasjon til å finne løsninger. Vi er opptatt av at læring skjer i de daglige situasjonene. Barnet får kjennskap til matematiske begreper og undrer seg sammen med de voksne. Matematikk finnes i alt.
Hvordan:
•Vi undrer oss sammen gjennom matlaging sammen med barna: Stor eller liten? - hvor mye? oppdeling, osv.
•Vi er bevisste i garderoben, ved påkledning: Et par sko, høyt opp i hylla og under benken, hvor mange knapper, høyre hånd og venstre hånd, dressen kan trekkes over skoen, osv.
•Vi er bevisste ute: Hvor mange steiner, stor pinne/liten pinne, hvor mye jord trenger vi til å så frø? Opp og ned, rask/treg, osv.
•Vi skaper system, struktur og organisering ved at alle ting har sin plass og at vi har faste plasser ved matbord/i garderoben.
6. Etikk, religion og filosofi
Respekt for menneskeverd og natur, åndsfrihet, nestekjærlighet, tilgivelse, likeverd og solidaritet er verdier som kommer til uttrykk i mange religioner og livssyn, og som er forankret i menneskerettighetene. Barnehagen skal skape interesse for samfunnets mangfold og forståelse for andre menneskers livsverden og levesett. Mennesker, dyr, natur og hele jorden som økosystem kan ses som parter som står i en gjensidig avhengighet til hverandre. Gjennom vårt arbeid vil vi øve takknemlighet og omsorg for de rundt oss og for naturen vi omgir oss med. Vi vil skape et inkluderende og bærekraftig samfunn med plass til mangfold, og bidra til å gi barna tillit til egen tenkning og dømmekraft, slik at de kan bli aktive deltakere i et demokratisk samfunn.
Hvordan:
•Vi er gode forbilder for barna ved at vi viser respekt og interesse for andre.
•Vi øver på å lytte til hverandre, og har rom for forskjellige meninger og ulikhet.
•Vi veileder barna i deres utvikling og forståelse av grunnleggende normer.
•Vi samtaler med barna og undrer oss sammen med de over eksistensielle, etiske og filosofiske spørsmål.
•Vi møter barnas spørsmål, undring og tro med alvor, åpenhet og respekt.
•Vi fremmer likeverd og likestilling, og bidrar til at barna blir kjent med et mangfold knyttet til kjønn, kjønnsidentitet, kjønnsuttrykk, etnisitet, funksjonsevne, seksuell orientering, familieformer, kultur, sosial status, språk, religion og livssyn.
7. Nærmiljø og samfunn
Barna oppmuntres til å medvirke i egen hverdag og utvikle tillit til deltagelse i samfunnet. Barnehagen kan ses på som det norske samfunn i en liten versjon, der alle skal få like muligheter til deltagelse og vi hjelper hverandre når det trengs. Vi har alle ulike styrker og utfordringer, og dette møter vi med varme og forståelse.
Hvordan:
•Vi skaper et fellesskap der vi lytter til hverandre, viser forståelse for uenigheter og der barnehagemedarbeiderne er sensitive ovenfor barnas måter å uttrykke seg på.
•Vår beliggenhet gjør at selv de minste barna kan bli med på tur i nærområdet og gjøre seg kjent i hele området. Vi behandler området pent, og rydder opp etter oss når vi har vært på tur.
•Vi lyser opp nærmiljøet med vårt lanternetog i novembermørket.
PLANLEGGING, DOKUMENTASJON OG EVALUERING
Barnehagens pedagogiske arbeid skal planlegges, dokumenteres og vurderes. Dokumentasjon gjøres på mange måter, både ovenfor eksterne instanser og internt i barnehagen:
1.Kontroll av driften. Teknisk dokumentasjon til Lørenskog kommune som har tilsynsfunksjon blant annet mht. plasserte barn, miljørettet helsevern og økonomi. Stiftelsens styre er også avhengig av dokumentasjon for å kunne kontrollere at driften er i tråd med våre vedtekter.
2.Innblikk i pedagogisk arbeid og hverdagsliv i barnehagen. Gjennom ulike kanaler som månedsbrev, foreldresamtaler, foreldremøter og daglig kontakt åpner vi for dialog med foreldrene, hvor hensikten er gjensidig utveksling, innspill og påvirkning av barnas dagligliv.
3.Refleksjon over egen praksis. Dette er en del av arbeidet med å være en lærende organisasjon, for eksempel reflekterer personalet over barneobservasjoner og praksisfortellinger.
I Idavollen finner planlegging, dokumentasjon og vurdering sted både på avdelingsnivå og i et samlet kollegium. Gjennom dokumentasjon bevisstgjør vi barnehagens innhold og arbeidsmåter både for oss selv, for foreldre og for tilsynsorganer. Dette gir grunnlag for refleksjon over og vurdering av den pedagogiske virksomheten. Videre gir det grunnlag for å følge med på barnas og personalets trivsel i hverdagen og for å oppdage og følge opp barn med særlige behov for hjelp og støtte.
PERSONALETS KOMPETANSE
Grunnbemanning på hver avdeling følger den offentlige normen. Vi har pr i dag fem pedagoger som alle er utdannet barnehagelærere fra Rudolf Steinerhøyskolen. Daglig leder, barnehagens øverste leder, er utdannet barnehagelærer. Både fast ansatte og vikarer må levere politiattest før man kan arbeide i barnehagen, og alle blir i kraft av sin stilling pålagt taushetsplikt.
Personalet har kollegiemøter på kveldstid. På kollegiemøter planlegges og evalueres årstidsfester, personalet reflekterer og utvikler sin fagkompetanse og det gis opplæring i viktige rutiner innen helse, miljø og sikkerhet. Kollegiet er også involvert i barnehagens drift og deltar i ulike beslutninger. Avdelingsleder fra hver avdeling og daglig leder møtes ukentlig til ledermøte der veiledning, faglige og praktiske beslutninger og barnehagens faglige utvikling står på agendaen. I tillegg deltar kollegiet på stevner, seminarer og relevante kurs. Kollegiets arbeid på kveldstid godtgjøres i form av avspasering, som tas ut i to dager høst og vinterferie, fri i romjulen og dagen etter Kristi himmelfart. Vi har også fem plandager i løpet av året.
SAMARBEID HJEM - BARNEHAGE
Et nært samarbeid mellom barnehage og hjem er viktig for barnets optimale trivsel og utvikling. Vi møter barnet på hver vår arena og i ulik kontekst og kan derfor ha ulik kunnskap om barnet. Begge parter kan ha nytte av å utveksle denne kunnskapen. Et samlet blikk og felles refleksjon, kan bidra til en mer helhetlig og nyansert opplevelse som grunnlag for godt samspill med barnet. Samarbeidet mellom barnehage og hjem bør bygge på gjensidig tillit.
Gjennom året ber vi om tilbakemeldinger på ulike temaer og tar disse med i videre planlegging. Vi forventer at foreldrene setter seg inn i årsplanen, og at man vil delta i fellesskapet. Dette skjer blant annet gjennom dugnader, su-arbeid, og ved å støtte barna i forberedelser til hverdager og fester.
SU, samarbeidsutvalget Idavollen Steinerbarnehage, består av like mange foreldre som ansatte. Her drøftes aktuelle samarbeidsspørsmål og planer for virksomheten. Su planlegger og administrer fester og dugnader hvor alle foreldrene deltar.
FORELDRESAMTALER OG FORELDREMØTER
Foreldre/foresatte får tilbud om en oppstartsamtale i tilvenningstiden, og foreldresamtaler hvert halvår. Ved behov kan både hjem og barnehage be om samtaler ut over dette. Vi avholder to-tre foreldremøter/ foredragskvelder hvert barnehageår. Et avdelingsvis møte tidlig i høstsemesteret, deretter et fellesmøte med tid til avdelingsmøte. Dette er en viktig samarbeidsarena for informasjon, diskusjoner og utvikling, og det forventes at foreldre deltar på disse møtene.
SAMARBEID MED OFFENTLIGE TJENESTER
Barnehagen samarbeider med offentlige tjenester i Lørenskog kommune vedrørende spesialpedagogisk hjelp, familieveiledning, fysioterapi, ergoterapi, helsestasjon, PPK (Pedagogisk-Psykologisk Kontor) vedrørende utredning av spesielle behov og barneverntjenesten. Dette er samarbeidspartnere som kan gi oss råd og veiledning, og sammen jobber vi for barnets beste. Vi vil aldri kontakte eksterne samarbeidspartnere uten foreldrenes samtykke, med unntak av saker der man har grunn til å tro at barn er utsatt for alvorlig omsorgssvikt. Dette følger av barnevernloven paragraf 6-4. Opplysningsplikten etter barnevernloven går foran taushetsplikten.
BRUK AV OBSERVASJONSVERKTØY
Dersom foreldre eller barnehagen er urolige for et barns utvikling, vil vi i samråd med foreldrene systematisk observere barnet i ulike situasjoner. Det kan også være aktuelt å bruke kartleggingsverktøy eller rådføre seg med fagkompetanse utenfra, for å få et helhetlig bilde. Vi vil alltid informere og be om samtykke i disse tilfellene.
PRAKTISK INFORMASJON
KJERNETID
Vi ønsker at barna skal være på plass innen kl. 9.00. Dette er både av hensyn til enkeltbarnet og barnegruppen, da vi på dette tidspunktet starter dagens første samlingspunkt. Det krever mye av et barn å komme inn på en avdeling der for eksempel samlingsstunden allerede er i gang og alle de andre sitter på sin plass i ringen. Samtidig kan det virke forstyrrende for fellesskapet, dersom en voksen må gå fra barnegruppen for å ta imot et barn. Vi forstår at det oppstår tilfeller der det er behov for å komme etter kjernetiden, og da vil vi selvfølgelig gjøre alt vi kan for å skape en god start på dagen. Gi oss beskjed så avtaler vi dette.
VIKARBRUK
Vi setter inn vikar fra første fraværsdag. Vi bruker faste vikarer. Dersom disse er opptatt, bruker vi vikarbyrå.
DUGNADER
Barnehagen er i stor grad bygd opp på dugnad og stor deltagelse fra foreldre og ansatte. Vi ser verdien i at alle er med på å ta vare på omgivelsene. Dette skaper stor tilhørighet og kommer spesielt barna til gode. Dugnadene blir annonsert i Idaposten barnehagens månedlige nyhetsbrev, og på plakater satt opp i barnehagen. Dugnadene er obligatoriske for alle foreldre. Vanligvis er det en høstdugnad og en vårdugnad. Det forventes at en foresatt fra hver familie deltar på hver dugnad.
RETTNINGSLINJER VED SYKDOM
Vi ønsker beskjed så tidlig som mulig, helst før kl. 07.30, hvis barnet er sykt, skal ha fri eller kommer senere. Send gjerne sms så fort dere vet om fravær, da kan vi best mulig planlegge hverdagen vår med barna og unngå unødvendig vikarbruk.
Barnet må være frisk nok til å følge en vanlig barnehagehverdag, være ute og utenfor smittefare om det skal være i barnehagen.
Blir barnet sykt i løpet av dagen kontakter vi foreldrene. Sørg for at barnehagen alltid har nødvendig telefonnummer og at dere kan nåes.
Med utgangspunkt i Smittevernhåndboka for Folkehelseinstituttet har vi utarbeidet retningslinjer vi ønsker at barnehagen og foreldre forholder seg til.
Barnet skal holdes hjemme:
Ved feber: Normaltemperatur kan variere. Temperatur mer en 37.5 om morgenen og mer enn 38 på kvelden anses å være forhøyet temperatur. Barn med feber bør først og fremst av hensyn til seg selv holdes hjemme til de er feberfrie. I noen tilfeller kan det være ønskelig av smittevernhensyn.
Ved diare og oppkast: Barnet skal holdes hjemme i 48 symptomfrie timer. Sikker diare er når avføringen er vannholdig og rennende. Slim i avføring skal man være oppmerksom på. Når barnet er smittebærer: Foreldrene har plikt til å informere barnehagen dersom barnet kan smitte andre. Smittsomme sykdommer er for eksempel omgangssyke, barnemark, ubehandlet øyekatarr, vannkopper, hodelus osv.
Ved nedsatt almenntilstand. Forut for, eller etter et sykdomsutbrudd, kan barnet virke slapp og uopplagt uten å ha feber. Det vil være vanskelig å si hvor grensen går mellom frisk og syk. Det er viktig å huske på at barn ofte reagerer annerledes i barnehagen enn hjemme. I barnehagen må barnet forholde seg til flere mennesker og høyere aktivitet. Et barn kan virke relativt opplagt i en rolig hjemme-atmosfære, mens det kan virke kraftløs og utilpass i barnehagen. Barnet skal være så frisk at det kan følge de vanlige rutinene i barnehagen uten spesielle særordninger. Snakk med oss om dere er i tvil. Husk at barnet kan smitte andre barn og voksne.
MEDIKAMENTBRUK
Hvis barnet trenger å få medikamenter i barnehagen, må skjema med instrukser og ansvar for medisinering fylles ut av foreldrene før personalet kan ta ansvar. Er det viktig at barnet får medisin til nøyaktig tid, ønsker vi at barnet holdes hjemme.
Medisiner skal ALDRI oppbevares i barnets sekk/på garderobeplass